Doom Sayers

Doom Sayers er et amerikansk merke innen skateboards og skateutstyr. Merket ble etablert i 2012, samme år som den Maya-inspirerte konspirasjonsteorien om verdens undergang ble populær. Verden består fremdeles i dag, og det samme gjelder Doom Sayers som stadig høster popularitet blant etablerte og noviser innen skateboarding.

Og dommedag går som en rød tråd gjennom produktutvalget til Doom Sayers, med både brett og klær som appellerer til den mørkere siden av virkeligheten, og balanserer skateboardsportens glade lek med dystre symboler. Sinte slanger som forvandler seg til tommelfingrer, forvridde og nesten perverse versjoner av kjente og kjære tegnefilmfigurer og enorme småkryp med åtte eller flere bein er bare en del av symbolikken som går igjen hos Doom Sayers. Dermer har dette blitt et populært merke for skatere som gjerne ikke vil beskrive seg selv som typiske medlemmer av skatemiljøene, hvor fargerike sportsplagg og stort sett glade paletter preger produktene. Doom Sayers er merket for den alternative skateren, som ikke kjenner seg helt komfortabel i skatemiljøets typiske «happy-go-lucky» verden.

Produktutvalg

Doom Sayers er i hovedsak et skateboard-produserende selskap, og utvalget av brett står i hovedfokus. Brettene kommer i fem kategorier: Corpguy Club Boards, Becky Club Boards, Felix Club Boards, Snakeshake Club Boards og Bruce Gossett Club Boards.

Corpguy er hovedmaskoten til Doom Sayers. Han er en dresskledd mann fra 50–tallet med bind for øynene, som kunne glidd rett inn i en episode av Mad Men. Corpguy-brettene kommer i seks ulike farger (brunt, rødt, blått, grønt, gult og sort) med maskoten i gul dress i forkanten.

Becky er Doom Sayers feminine maskot. Hun er på ingen måte en engel, men en «bad girl» som bryter loven og drikker alkohol på offentlige toaletter. Doom Sayer har følgende beskrivelse av Becky: «Hver dråpe alkohol hun inntar er én stor «fuck you» til etablissementet. Hun kunne ikke brydd seg mindre. Hun er en Doom Sayers-groupie». Becky-brettene kommer i fire ulike farger (rødt, brunt, sort og grått) med en alkoholdrikkende Becky i forkanten.

Felix er ingen annen ringere enn «Felix the cat», den klassiske tegnefilmfiguren fra 30–tallet, men med en mørk vri som bærer typisk preg av Doom Sayers. Felix-brettene er tilgjengelig i to ulike underkategorier, Felix Veneer (gult, grønt og blått) og det spisse brettet Felix Punkpoint (gult).

Snakeshake er et symbol som blant annet går igjen i logoen til Doom Sayers. Det er noe så psykedelisk som et håndtrykk hvor den ene hånden har en slange i stedet for tommel. En sitter igjen med et noe ubehagelig inntrykk, men også en spenning i påvente av hva som kommer til å skje når hendene møter hverandre. Resultatet er forlokkende, et brett som både frastøter og tiltrekker en, på ett og samme tidspunkt. Snakeshake-brettene kommer i fire utgaver (gult, blått, sort og koksgrått), med Doom Sayers logoen i store bokstaver.

Bruce Gossett er en Sacramento-basert kunstner med lang erfaring innen grafisk design og street art. Han har designet to brett for Doom Slayer: DSC Widow, et kongeblått brett med en enorm sort enke ved siden av Doom Sayers logoen og Snakephone, et sort brett hvor fire slanger ikledd holder hver sin mobiltelefon. Bruce Gossett-brettene bærer tydelig preg av både Bruce sin makabre fantasi og Doom Sayers forkjærlighet for det mørke.

Omar Salazar

Mannen bak Doom Sayers er den 33 år gamle California-baserte skateren Omar Salazar. Omar ble født i Sacramento den 11. november 1983, og ble raskt frelst til skateboard-kulturens forlokkende miljø. Samtidig har han en stor kjærlighet for kunst og selv å kunne skape objekter og kunstverk. Dermed kunne han ikke bare forholde seg til skating og bestemte seg for å ta steget et steg lengre med sitt eget selskap.

Han startet Doom Sayers i 2012 sammen med skatekompisene Vinny og «Uncle» Bob og etter to år lanserte de nettstedet sitt. Ved siden av å designe og selge skateboards og utstyr, arbeider Omar og co. med å lage videoer, videomontasjer og musikk. Med Doom Sayers ønsker Omar å inspirere skatere til å følge sin egen vei, og ikke alltid velge de tryggeste løsningene.